På årets kongress gikk Bedriftsforbundet inn for å snu sykelønnen, dvs.la staten betale de første to ukene med sykelønn, mens bedriftene selv kan ta over ansvaret med sykelønnsutbetalingen de påfølgende ukene.  - Forslaget kommer ikke primært for å spare penger. Men det er langtidsfraværet bedriftene kan gjøre noe med ved tilrettelegging og lignende, sier Lars Erik Sletner. Bedriftsforbundets forslag påpeker at staten og arbeidsgiverne vil få en sterkere felles interesse i å få folk ut i jobb igjen om sykelønnsutbetalingen snus.

Staten har avvist karensdager, siden det er langtidsfraværet som oppfattes å være problematisk. Derimot er det korttidsfraværet som gir mest problemer for mindre bedrifter i Norge. Bedriftene vet også selv best hva som er drivkreftene bak langtidssykemeldinger, og har stor evne til å gjøre noe med dette selv.

Får støtte fra fageksperter

Professor Arnstein Mykletun har ledet regjeringens utredning vedrørende å begrense sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (09/10). Han viser stor interesse for Bedriftsforbundets forslag om å gi arbeidsgiverne økt ansvar for langtidssyke. Korttidssykefraværet er vanskelig å gjøre noe med, i og med at det dreier seg mest om influensa og andre vanlige sykdommer. Derimot er det langtidssykefraværet som er den store øknomiske kneika, og som også bedriftene selv evner å få bukt med.

Dette er sykefraværsstatistikken

• Sykefravær koster samfunnet mellom 35 og 40 mill årlig og utgjør mellom 150.000 til 200.000 dagsverk.
• Kvinner har høyere sykefravær og dette øker. Offentlig sektor har høyere sykefravær enn i privat sektor.
• Norsk sykefravær er høyt i internasjonal sammenheng og vært et politisk tema i en årrekke.

Saken gjengitt i Ukeavisen Ledelse